''Nei og Nei og Nei.. Hvem har vi her? Er ikke det dame stjeleren!'' hørte du pluttselig en stemme si.

Der sto Nick og ga Justin et styggt blikk, men pluttselig så Nick på deg med et blikk.
''Hva med deg? Er du utro med meg med Justin eller?'' spurte han surt og krysset armene, Justin slapp deg pluttselig og så sjokert på deg.
''Er du sammen med ham?'' spurte han og det virket som om han ville gråte akkurat der.
''HVA! NEI! Jeg sa til deg da jeg kom at vi bare er venner!'' utbrøt du og snudde deg fort mot Nick.
''Fortell ham! Fortell ham sannheten!'' sa du surt og han bare så på deg.
''Alt jeg har sagt er sannheten!'' sa han og før du fikk protestert tok han deg og kysset deg. Du dyttet ham kjapt vekk og så helt sjokert på ham, du hørte en dør smelle igjen og du snudde deg mot Justin å så han ikke var der.
Du sprang kjapt etter ham, det regnet for fult ute og mørket gjorde det mye vanskeligere å se noe men du kunne se kroppen til Justin og sprang alt du klarte, du brydde deg ikke at du var i en kjole som ikke dekte noe, du brydde deg ikke at kulden kunne skade stemmen din, alt du brydde deg om var å komme deg bort til Justin.
''JUSTIN!'' ropte du, han stoppet men du kunne se han ikke ville det.
''Vær så snill! Det er ikke sant, jeg lover deg!'' sa du og prøvde å la være å gråte men det var vanskelig, han snudde seg mot deg og du kunne se han gråt selv.
''Han kysset deg!'' ropte han surt og tørket vekk noen av tårene, du ristet på hode men så ham rett inn i øynene.
''Så du vil at jeg skal tro på hver lille dritt som står om deg og Selena selv etter vi ble sammen?'' spurte du og bare sto der. Han tengte litt men så såg han deg rett inn i øynene.
''Når Selena og Nick sier dette til meg så tror jeg det... Vi er over.....'' før du fikk sagt noe mer sprang Justin bort til bilen sin som var parkert like ved dere, han kjørte vekk og du bare sto der... Hva hadde nettopp skjedd, du hadde nettopp mistet en av personene du brydde deg mest om for en stygg løgn... Du følte tårene komme men du tørket dem fort vekk.
Du skulle ikke la han ødelegge dette for deg! Du skulle på turne, du skulle til London og over alt i USA og i Canada og kansje til mexico, hvorfor skulle han ødelegge den gleden..
What doesn't kill you makes you stronger, ikke sant? Du snudde deg og gikk mot stadion før den ble fylt med fans.
 

September:

Du sprang ut av scena, det var nok et fantastisk show og publikum var like fantastiske, du elsket virkelig å stå på scenen. Du satte deg ned i sofan inne i garderoben din og bare slappet helt av.
''*Dn*! der er du! Det er tydeligvis noe sånn stor konsert greier i en annen sal joiner du å dra bort eller!?'' spurte Marianne deg fra dør karmen, du sukket og så deg rundt.
''Hva slagt konsert greie?'' spurte du sliten og så på henne, hun tok opp et papir og leste på det.
''Noe veldedighets greier, fort deg! Det er snart ferdig'' sukket hun og så sikkelig ivrig ut på å dra.
''Greit, skal bare få på meg noe annent'' sa du og fant denne kjolen her.

''komman!'' suttret Marianne og dro deg etter henne, du bare lo av hvor ivrig hun var, dere fant endelig fram og viste passene deres slik at dere kunne stå back stage, helt siden dere hadde blitt med på turnen til gutta så hadde dere blitt UTROLIG kjente og dere hadde en god del fans.
Du hørte stemmen til Taylor Swift og du freaket helt ut, du var en stor fan, du gikk bort til siden av scena slik at du så den, men pluttselig hørte du en kjent sang og et kjent fjes.
''you have GOT to be kidding with me'' sa du frustrert. 

Hva syntes dere om denne delen?

Never say Never ~Vanessa