Profiltekst her!



Arkiv




Kategorier


Siste innlegg

Annonser








Smilie to the camera - Del 24

''Han er virkleig noe for seg selv'' hvisket mamma og så ut døren for hun ristet på hode.
''Du har rett der'' sa jeg tilbake og ristet på hode mitt selv og satte meg ned på kjøkkenbenken og ventet på at Justin skulle bli ferdig.


''Før jeg vet ordet av det, treffer kaken annsiktet mitt og denne jenta står i hjørnet i full latter annfall'' alle begynte å le mens jeg bare rødmet litt. Vi var halveis under middagen og Justin satt og fortalte mamma og pappa den ene gangen jeg kastet kake i annsiktet hans som hevn for at han hadde kastet vann på meg under ene danse øvingen hans.
''Molly da! Hvor er mannerene dine'' utbrøt mamma og lo av meg. Jeg himmlet med øynene og tok en bit av lasagnien min.
''Ikke min feil, han startet'' på pekte jeg og alle begynte å le enda mer.
''Ahh! Skylder du på meg!'' sa Justin i en fake fornermet tone og høyre armen på hjertet. Jeg snudde meg mot han og skulle til å si noe før jeg brøt ut i latter. Justin ga meg et rart blikk og alle bare stirret på meg mens jeg lo.
''Beklager, men det er så vanskelig å ta deg seriøst med spageti saus på kinnet ditt'' lo jeg og tok opp servietten min og begynte å tørke hele kinnet hans som var dekket i saus. Justin rødmet og gikk tilbake til maten sin, noe som fikk meg til å le enda mer.
''Nawww, ble du flau nå?'' hvisket jeg inn i øret hans og jeg kunne føle at han grøsset.
''Skal vi gå?'' hvisket jeg til han igjen og diskre kysset halsen hans. Øynene hans traff mine og nikket. Det var litt morsomt å se på egentlig fordi man kunne se alle tankene som gikk gjennom han.
''Da sier vi takk for oss! La oss dra slik at vi rekker filmen'' Sa Justin og røysyte seg opp. Mamma og Pappa ga ham et rart blikk men bare nikket. Før jeg i det hele tatt fikk sagt noe mer hadde Justin tatt tak i armen min og dro meg ut av resturangen.
''Geshh, slapp av Justin, den starter ikke før om 20 minutter'' lo jeg og fulgte etter ham.
''Jeg.. eh, ja men .. ja..'' han sank ned farten og vi gikk hand i hand bortover gaten i all stillhet.
''Jeg gruer meg egentlig litt til vi skal dra hjem'' sukket Justin og så ned på armene våres.
''Ossen det?'' jeg visste Justin hadde fått et godt forholdt til foreldrene mine men jeg visste ikke at han hadde kommet så nært dem?
''Jeg vet ikke jeg... Det å være her har bare minnet meg på hvor mye jeg egentlig savner å være med familien min'' sa han og jeg kunne høre hvor lei seg han var.
''Men vi kan jo bare dra å være med dem i et par dagen når vi drar hjem i morgen'' sa jeg og prøvde  å muntre ham opp.
''Det går ikke... Når vi drar tilbake er det øving, øving, øving! Og når det er ferdig så begynner turnen og det er bare så hardt å få tid til meg'' sa han i en stille stemme og jeg kunne bare se for meg tårene hans.
Jeg stoppet og snudde meg mot ham, og der var de. Bitte små tårer rennene ned kinnenne hans.
''Justin.. Vi lager tid, vanskeligere blir det ikke! Vi bare tar tid vekk fra å være bare meg og deg og gjør det om til tid som du tilbringer med familien din'' sa jeg og tørket vekk tårene hans.
''Du er helt fantastisk... Vet du det?'' sa han og begynte å smile litt.
''Ikke egentlig, men takk'' jeg lente meg opp og ga ham et kjappt kyss på leppene før jeg snudde meg og begynte å gå. men Justin stoppet meg.
''Jeg mener det... Molly, du er så fantastisk, jeg skjønner ikke hvordan jeg har blitt så heldig å ha deg i livet mitt... og kunne kalle deg min'' han hvisket deg siste delen mens han så ned på det flettende fingrene våres.
''Bli med meg på turnen'' øynene mine vokste to størelser og jeg bare sto der i sjokk.
''Unnskyld, hva var det?'' stammet jeg ut og så på ham.
''Jeg er seriøs... Bli med meg... Vi kan snakke med jobben din om  å få ordnet noe slik at du kan jobbe gjennom nette eller no, men si at du blir med meg... plis?'' jeg flyttet blikket ned i bakken mens han ventet på et svar. Dette begynte å bli for seriøst for meg, jeg måtte få snakket med Precilla om når jeg kunne slå opp med ham for hvis dette var farten vi gikk i videre som kom jeg aldri til å kunne gjøre det.
''Okay'' jeg så opp på ham og jeg ble truffet av et stort smil om munnen til Justin.
''Virkelig?'' spurte han og tok et skritt nærmere meg.
''Ja, virkelig'' lo jeg og han løftet meg opp i armene sine og snurret meg rundt.
''Jeg elsker deg virkelig Molly'' sa han og kysset meg og ga meg nok en klem.
''Jeg elsker deg også Justin...'' hvisket jeg inn i skulderen hans og klemte han nærmere meg. Hva er det jeg har blandet meg inn i nå?!


 

Beklager for dårlig del.... Jeg vet ikke helt hva som har skjedd men bare all skrive lysten min er borte og det følest ut som alt jeg skriver er dritt....
Jeg skal prøve å skjerpe meg litt men jeg vet ikke helt hva som har skjedd...

Never say Never and ALWAYS Believe~Vanessa 






  

Jbmystory
meeer
01.10.2012, 14:55
URL: http://www.jbmystory.blogg.no
Sofia
Mer! Synes du skriver kjempebra!<3
01.10.2012, 15:38

meer<3
01.10.2012, 15:47

Du skriver jo kjempe bra, jeg har aldri kunnet skrevet alt du gjør :) mere! <3
01.10.2012, 20:28
kristin
Mere <3
01.10.2012, 20:36

du gjør ingneting feil, å dette var ikkje ein rårleg del, du er seriøst heilt fantastink!! mer
02.10.2012, 14:43



Navn:

E-mail:
        
Blogg:
        
Kommentar:



hits