Profiltekst her!



Arkiv




Kategorier


Siste innlegg

Annonser








Smile to the Camera - del 32

Jeg måtte vel kanskje prøve hardere. Men HVA skulle jeg gjøre, jeg ville ikke glede Precilla med drama mellom oss, dette måtte ligge så lav som mulig. Jeg visste jeg hadde noen venner nede i produksjons delen av bladet, jeg kunne be dem forandre det også måtte jeg få kloa på videoen av intervjuet. Men hvordan?


3 Dager... 3 dager, 72 timer, 4 320 minutter, 259 200 sekunder siden jeg sist snakket med Justin.
Jeg prøvde å ringe han etter jeg fikk vite han kastet opp på senen under den første konserten, men han tok den ikke. Jeg sendte natta meldinger, ingenting. Jeg ringte til og med Kenny og HAN tok ikke telefonen.... I går hadde jeg fått tak i tapen, takket være min fantastiske vennine jeg hadde fått under shooten og jeg hadde mailet den til Justin.. Men nopp. Ikke et eneste ord fra verken han eller noen andre.
I dag var dagen Justin var i LA og jeg skulle se han for første gang på de 3 dagene. Hvis han i det hele tatt lot meg komme meg forbi vaktene. Alexander sa jeg ikke hadde noe å stresse over det, men det virket som om det var det eneste jeg kunne gjøre. Stresse.
Jeg hadde pakket kofertene mine og planen var at vaktene til Justin skulle komme å hente meg, men det var for 1 time siden og ingen hadde kommet så jeg tok det som at han ikke ville ha meg med lenger.
Etter 20 minutter til ringte det på døren og jeg forventet å se Alexander, men rett utenfor døren sto den nye vakten til Justin og Carine og smilte til meg.
''Hei jenta mi! Beklager vi ble litt sene. Justin trengte oss for noe også måtte vi hente fetteren din og FAEN så mye han skulle ha med seg! Er du klar eller?'' spurte Carine og ga meg en klem. Jeg var helt sjokert og kom meg fort ut av det.
''ehh, ja, tingene mine ligger der'' sa jeg og gikk bort til koffertene mine og dro dem med meg bort. Før jeg fikk tatt et steg til tok vaken til Justin dem og gikk ned trappen slik at jeg og Carine kunne låse leiligheten.
''Da er jeg klar'' sa jeg og smilte til Carine. Hun nikket og vi gikk ned trappen.
''Elsker foresten det du har på deg, veldig stylish!'' sa hun og smilte til meg. Hun gjord det ganske mye akkurat nå... Jeg mener, hun var normalt veldig glad men dette virket ganske mye.
''Takk, jeg er ganske fornøyd med det selv'' sa jeg og rettet litt opp på klærne.

''Greit, Alexander sitter i baksetet så bare å sette seg inn så kjører vi dere til arenaen hvor resten av crewet venter på deg! Folk har savnet deg girl!'' sa Carine og satt seg inn i bilen. Jeg så sjokert på henne men satte meg inn i bilen, og akkurat som hun sa, der satt Alexander med solbrillene sine på hode og slappet av.
''Hei ALexander!'' sa jeg i en fake happy stemme og ga ham en stor klem. Etter at Justin hadde lest meg hva som sto i magazinet så hadde jeg gjort alt for å forandre trykket. Heldigvis så er det få folk som liker Precilla og de hjalp meg med å forandre på det. Som endte opp å skape problemer for meg og Precilla, mer enn det det allerede var!
Så i løpet av disse 3 dagene hadde jeg og Precilla ikke hatt noe kontakt, i det hele tatt!
''Babe! Er du klar for dette her eller?'' Spurte han meg og ga meg et like falskt smil. Jeg bare nikket før jeg snudde meg mot vinduet og satt i ørepropper og satt på Say My Name av Destiny's Child. Jeg elsker dem, nesten like mye som jeg elsket Beyonce! Og sangen var så trist at jeg følte for å høre på den.
Pluttselig poket noen meg i siden og jeg snudde meg rundt og la merke til at alle stirret på meg. Jeg tok ut den ene proppen og smilte til dem.
''Vi er fremme'' sa Carine og pekte ut vinduet.
''Oja, okay, skal jeg gå å legge dette i bussen eller?'' spurte jeg henne men hun ristet fort på hode.
''Vi tre skal gå bort til å legge fra oss tingene, DU skal gå inn den døren der så møter vi deg etterpå'' sa hun og praktisk talt dyttet meg ut. 
''Nei, men jeg må være med henne hele tiden jeg kan--'' før Alexander fikk sagt noe mer smelte Carine igjen døren og de kjørte videre. Jeg så rart etter dem men gikk inn døren hun ba meg. Det var helt svart der inne, og helt ærlig, ganske creepy.
''Marco'' hørte jeg pluttselig noen hviske rett vedsiden av meg og jeg skrek som bare og falt inn i armene til personen som skremte meg.
Pluttselig slo alle lysene seg på og rett over meg sto.....



Sorry for at jeg stoppet der! Men jeg er sulten og vil ha middag!
Haha, håper dere liker delen og den nye headeren!
Fortell meg hva dere synes, jeg blir så glad av kommentarene deres!
Og beskjed til Hedda og Rikke! Hvis dere har glømt så slår jeg dere xD

Never say Never and ALWAYS Believe ~ Vanessa 






  

juliaalaumann
Fin blogg :)
04.02.2013, 18:50
URL: http://Juliaalaumann.blogg.no
Siri.m
Meer <3
04.02.2013, 21:16

meeeer
04.02.2013, 21:17

Meeeera!!!!
04.02.2013, 21:36
Jbmystory
meer!
04.02.2013, 21:57

Meeeeer
17.02.2013, 09:30
"Nr 50"
Kan du være så snill og fortsette på historien? Jeg elsket denne historien. :)
10.04.2013, 10:16
ioana
Går det bra? Hvorfor skriver du ikke lenger? Har du fått skrivesperre?

Jeg håper du begynner å skrive igjen når du har det bra!

Jeg elsker designet, bloggen, historiene dine. Du er veldig god til å skrive og jeg håper at du fortsetter hvis du fortsatt liker det, fordi jeg synes at du er så veldig flink at det er deprimerende hvis du liker det og ikke har tid og alt sånn mulig får å gjøre det du liker.( vel, hvis du liker det så)

:D
21.04.2013, 15:12



Navn:

E-mail:
        
Blogg:
        
Kommentar:



hits