Profiltekst her!



Arkiv




Kategorier


Siste innlegg

Annonser








Time to say Goodbye

Hei alle sammen!

Jeg vet egentlig ikke hvor mange av dere som fikk det med seg på facebook i dag men jeg har tengt å slutte å blogge.
Jeg vet, jeg vet! Det er ikke rett siden jeg er midt i en historie men jeg klarer ikke det mer.
Ting har gått litt for hardt innpå meg i det siste og jeg klarer så vidt å overtale meg selv til å gå opp av senga.
Jeg vil ikke 'Slette' bloggen i tillfelle jeg får relaps og pluttselig får suget til å skrive 'Noe jeg har vær dag for å være ærlig' + denne bloggen har vært livet mitt i 1 år den 10.Oktober.
 Tumblr_m4coh6fncu1qgih6zo4_250_large

Jeg husker fortsatt den dagen jeg satt med vennina mi og snakket om 'En Magisk Sommer' og bestemmte meg til slutt at okay! Jeg skal begynne å skrive en historie. Jeg startet først ut his Justydbiebs's eller noe, husker ikke helt! Men det gikk så dårlig så jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve lykken å lage min egen historie blogg.
Det var en treg start! DET var det, men sagte så begynte det å bli flere å flere lesere og flere å flere kommentarer.
Jeg skjønnte egentlig ikke helt hvor alt kom fra men jeg er evig takknemlig for hvor fantastiske dere er mot meg!

Jeg har fått SÅ mye støtte fra folk helt og jeg tror jeg ALDRI kommer til å glømme den gangen hvor en jente var så ekstremt frekk mot meg og jeg blogget om det og ALLE forsvarte meg og sto ved min side! Jeg er SÅ glad i dere og det kommer til å bli tungt!
Jeg tror egentlig ikke jeg kommer til å klare det så ikke forvent dere at jeg blir borte lenge... kanskje ut sommeren? kanskje ut nytt år! men jeg blir ikke borte for alltid! 
 

Men den størte oppnåelsen min er kanskje det at Rano lurte på om hun kunne bruke historie ideen min til The Swtich... Det var en STOR ære for meg, siden Rano er liksom... RANO!
Så det var virkelig noe helt utrolig!
Og ikke snakk om alle vennene jeg har fått gjennom denne bloggen?! FYYYYYYY! Det er ikke ORD en gang! Og når folk kommer opp til meg og forteller meg at de leser bloggen min! BESTE følelsen i HELE verden og det er noe jeg aldri kommer til å glømme har skjedd meg! Dere vakkre jenter der ute som har motet til å snakke med meg når dere ser meg, dere er fantastiske alle sammen!
 

Jeg håper ikke alle av dere fantastiske sjeler hadde samme ulykke som meg i dag og i går! Jeg var oppe i 48 timer! og sov kun i 6 timer.... Life SUCKS!
MEN! Jeg håper dere ALLE koser dere med Justin live! Håper dere hopper og synger hjertene deres ut!
Og ikke minst så håper jeg at dere husker!

NEVER SAY NEVER AND ALWAYS BELIEVE

FOREVER AND ALWAYS ~VANESSA 

P.S 
Grunnen til at jeg ikke har noe gjesteblogger er fordi jeg rett og slett nr 1! Ikke finner en person som er villig til å blogge og som ikke helt vet hvordan hun/han skal skrive, nr2! Jeg stoler egentlig ikke på å legge babyen min i armene til noen andre men hvis dere vil eller vet om noen dere kan annbefale som vil! send meg Mail : vanessa_hal@hotmail.no 



6 Kommentarer






Les!

Hei alle sammen.................

Så, som dere alle vet så er det den 11/07/2012 .....
Jeg tror dere alt skjønner at jeg ikke er i noe bra humør i dag......
Jeg la meg kl 04:15 i dag og sto opp 8.... Jeg fikk vite av mamma at når hun hadde våknet kl 6 i dag så hadde jeg lugget å skreket  og gråte i søvne....
Jeg fortsatt slik helt til jeg våknet...
Viste seg at jeg drømte om akkurat det som skjedde......
At jeg ikke fikk noe billetter..... 
 

Jeg hra ikke spist eller sover noe, og jeg føler at jeg er helt utslitt.....
Men hva kan jeg gjøre?
Han betyr hele verden for meg og jeg har ikke billetter....
Og tanken på at hvis jeg ikke får noe billetter i morgen.....
Dreper meg......
 

Uansett... Dette innlegget her, er for å fortelle dere at jeg komme kommer til å skrive noe deler....
Jeg er så utslit og hvis jeg ikke får billetter i morgen heller....
Vell, la oss bare si det kommer til å gå en stund før dere hører fra meg igjen da......

Også en VELDIG viktig ting! Dette er SÅ VIKTIG! At det går ikke ann!
Jeg vil ikke ha en ENESTE kommentar med f.eks:
Jeg fikk DC/GC billett i dag så bare slapp av, du får du også!
Dette går så fint så, bare gjør deg klar til i morgen!

Tror dere det hjelper meg?! Kan dere SE inn i framtiden og se at jeg får DC og GC billetter?! For hvis ikke, IKKE KOMMENER AT ALT KOMMER TIL Å GÅ BRA!
 

Nå skal jeg stikke og gråte litt mer.....
hade folka! Kommer det ikke noe innlegg i morgen så er det mest sannsynlig noe dårlig har skjedd....

Never say Never and ALWAYS Believe (selv om jeg ikke gjør det akkurat nå) ~Vanessa 



4 Kommentarer






Smile to the camera - Del 12

Jeg prøvde å nye kysset men jeg klarte ikke å slutte og tenke på hvor FEIL alt dette var. Ting gikk ikke som planlagt, for nå innså jeg for første gang på 3 dager at jeg faktiskt begynte å falle for han.


*Klikk* *Klikk* *klikk* *Klikk* *Klikk* 
It felt like it was never going to stop
But I felt him beside me and I just knew everything would be fine.
He would always be by my side no matter what. I just wish I could be by his. 

Klokken begynte å nærme seg halv 6 og jeg kom pluttselig på at jeg ikke hadde noe å ha på meg i kveld.
''Justin! Jeg må hjem nå, med en gang!'' utbrøt jeg og satt meg opp fra den komfortable stillingen i sofan hvor jeg hadde sutte i armene til Justin i de siste timene.
''Hæ, hvorfor det? Jeg trodde du skulle være med ut på middagen i kveld?'' spurte han forvirret og ga meg et paniskt blikk.
''Ja ja, jeg skal være med det er bare... jeg har IKKE noe å ha på meg og jeg burde helst finne noe å ha på meg!'' sa jeg sjekket at jeg hadde alle tingene mine.
''Shit, ehh okay... jeg kan kjøre deg hjem også henter du det du skal ha på deg også drar vi tilbake hit og fikser oss'' sa han og prøvde å roe meg ned, men jeg klarte ikke å roe meg helt ned. Det tok ca 20 minutter å komme seg hjem til meg, jeg brukte nok minst 30 minutter på å finne ut hva jeg skulle ha på meg, pluss 20 minutter tilbake hit? Det ga oss ca 30 minutter før vi måtte være ute av døra og det var alt for liten tid for meg.
''Neida... Jeg ringer en drosje til å kjøre meg hjem så kan du bare komme å hente meg kvart på eller no?'' spurte jeg mens jeg ringte drosjen. Justin nikket og før vi visste ordet av det hørte vi tuttingen av drosjen utenfor.
''Vi snakkes etter på! Hade Justin'' ropte jeg før innkjørselen hans og satt meg inn i drosjen som kjørte meg hjem.
Etter en stund var jeg endelig hjemme og jeg sprang i full fart opp i leiligheten. Når jeg gikk inn i skapet mitt følte jeg at det begynte å bygge seg opp frustrasjon, jeg hadde IKKE noe å ha på meg. Pluttselig vibrerte mobilen min og jeg så jeg hadde fått en melding av Justin som om han visste at jeg hadde en sammenbrudd.

Fra Justin:
Husk at du er vakker i uansett hva du har på deg! Så lenge du føler deg komfortabel så ikke tenk på noe mer.
~JuJu

Jeg klarte ikke å la være å le av at han signerte meldingen med kalle navnet du hadde gitt ham i dag.

Til JuJu
Takk, jeg trengte å høre det! Har sammen brudd, ses senere <3
~M

Jeg la fra meg mobilen og gikk tilbake til skapet og som om Gud lyste ned på meg så fant jeg ned det perfekte antrekket for kveld. Jeg fant et par nydelige sko som gikk med det å byttet til det.
 


Jeg satt håre mitt opp i en klassisk hollywood stil mamma hadde lært meg for mange år siden og satt på ganske enkel sminke. Siden jeg hadde alt i svart hvit ville jeg holde meg til old Hollywood og lot sminkne ligge på lavt nivå.
Jeg holdt på siste finnish når det ringte på og jeg skjønnte med en gang at det var Justin. Jeg gikk ut i gangen å sjekket meg en siste gang i spilet før jeg åpnet døren hvor Justin sto i et par denim jeans, en hvit dress shorte, en svart fløyels vest over og en søt svar sløyfe rundt kragen.


 ''Wow...'' stammet Justin ut når han så meg og jeg klarte ikke å gjøre annent en å rødme.
''Emm, skal vi dra?'' spurte jeg nervøst og dro litt ned på kjolen min. Jeg følte meg så ukomfortabel under blikket til Justin at det var litt vanskelig for meg å ikke fikkle med deg jeg hadde på meg.
''Molly?'' han tok et skritt nærmere meg og løftet hode mitt opp slik at vi hadde øye kontakt.
''Du er absolutt nydelig'' hvisket han før leppene våres i et kjapt men søtt kyss.
''Komman, vi kommer til å bli sene'' hvisket jeg og flettet fingrene våres sammen og begynte å gå mot den blendene bilen til Justin. Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan han IKKE har fått en bot over at den er så blendene, herre, bilen måtte jo stoppe traffiken fordi alle ble blendet! Den var egentlig litt pen om kvelden, månen skimte i lakken og man kunne ikke la være å få en litt romantisk følelse over seg.
''Gleder du deg til i kveld?'' spurte Justin mens han kjørte den korte veien inn til byen og hvor middagen skulle være. For å være helt ærlig så var jeg ganske nervøs, Justin hadde fortalt meg at det skulle være mange kjendiser der, mange jeg så opp til og beundrett.
''Kan jeg være helt ærlig med deg? Jeg tror jeg kommer til å dø jeg er så nervøs'' pustet jeg ut og så på han. Han snudde seg kjapt mot meg og ga meg et av sine til å dø for smil og jeg klarte ikke å gjøre annent enn å smile nervøst tilbake.
''Dette går bra, jeg kommer til å være ved din side hele kvelden'' sa han i en betryggende stemme å la armen sin på låre mitt. Jeg la armen min over hans og flettet fingrene våres i lag før jeg så ut av vinduet av bilen og fulgte med på det vakkre bilde av Los Angeles på kvelden. Alle lysene. Det var helt fortryllende. Det fortryllende synet mitt ble fort blokert av et stort publikum, masse blits og ikke snakk om lys og kjendiser. Justin ga meg et betryggende smil før han lente seg mot meg og ga meg et lite kyss på leppene.
''Vent her'' hvisket han inn i øre mitt og gitt ut av bilen. Jeg hørte hvor fansen og paparazzien skrek navnet hans i det han gikk ut av bilen, han ga bil nøkkelene sine til en av de som jobbet der som skulle parkere bilene. Pluttselig sto Justin på min side og åpnet døren for meg, den handlingen fikk alle til å skjønne at han hadde med seg noen og alle gikk gale. Han rakte meg armen sin og jeg tok den i mot før jeg gikk ut av bilen, armen min linket til Justin's.
''Du klarer dette helt fint'' hvisket Justin inn i øre mitt og ledet meg til løperen hvor vi måtte posere forran kamerane. Jeg følte meg så ukomfortabel der jeg sto men jeg følte armen til Justin klemme siden min litt og jeg visste at alt kom til å bli okay fordi Justin kom til å være med min side uansett hva. Jeg smilte hvor de ropte på meg og prøvde å ikke være i Justin's vei.
''Komman gutt! Kyss damen din'' ropte ene paparazzien og jeg klarte ikke å la være å le, noe som fikk Justin og flere til å le.
''nahhh, jeg tror vi står over'' lo Justin og jeg klarte til slutt å slutte å le.
''Komman! Bare et kyss'' begynte alle å rope og jeg snudde meg mot Justin og rødmet litt. Justin ga meg et lite smil å lente seg forsiktig inn mot meg, men i stede for å treffe leppene mine traff leppene hans kinnet mitt og jeg bare smilte.

Vi gikk videre på løperen og til slutt var vi ENDELIG inne hvor det var dekt på med romantiske lys og fylt med kjendiser kledd i vakre designer klær og fantastiske frisyrer. 
''Justin... Jeg passer ikke inn her! Se på dem, jeg er ikke i nærheten av så pene som disse folka her'' sa jeg i en stresset stemme og begynte å gå baklengs ut døren. Men armene til Justin stoppet meg.
''Slutt å tull! Du er nydelig, akkurat slik du er! Disse folka har ingenting på deg, du er den vakkreste her inne i mine øyner'' hvisket han til meg og jeg følte kinnene mine brenne.
''La oss gå inn, jeg har noen jeg vil at du skal møte'' sa han og begynte å dra meg gjennom mengden av folk. Alle hilste på Justin og han hilste tilbake og det var virkelig interesant å se hvor populær Justin var bland kjendisene også.



Hva syntes dere om denne delen her?

Never say Never and ALWAYS Believe ~Vanessa



7 Kommentarer






Smile to the camera - Del 11

''Jeg vil bare si det var et godt forsøk, men jeg er best, jeg er super sterk og dette får du for å tvile på meg'' sa han og smilite til meg før han flekset med musklene sine. Jeg bare himmlet med øynene og ventet på at han skulle ta det siste skrittet.
Men akkurat i det han løftet bennet snubblet han i trappen....


''Well let me tell you a Story, about a Gir and a Boy.
He fell in love with his bestfriend when she's around he feel nothing but joy"
If They only switched the lyrice to the girl fell in love with her job it would fit me perfectly... 
I just coudn't see HOW it happend.
Damn, his flirting!

Jeg lukket igjen øynene mine og klemte meg tettere inntill Justin mens jeg ventet på smerten som kom til å komme av fallet. Men det kom aldri. Pluttselig begynte Justin å riste noe fryktelig og jeg løftet hode mitt forsiktig opp for å se Justin stå der i full latterkrampe av reaksjonen min.
''FY... Du skulle sett fjeset ditt!'' han begynte å le ut høyt og jeg skjønnte med en gang at hele greia bare var kødd. Han hadde faket at han skulle falle for å gjøre meg redd! DEN LILLE DRITT UNGEN!
''FY faen, Justin det var IKKE gøy! Sett meg ned!'' sa jeg surt og han sluttet å le, men smilet forsvant aldri fra annsiktet hans.
''Hva er det du smiler av?'' spurte jeg irritert og ga ham et blikk.
''Jeg er på toppen av trappen, som vil si... Jeg vant'' hvisket han inn i øre mitt og satte meg ned på bakken. Han så meg dypt inn i øynene og det føltes ut som om jeg skulle smelte der og da. Han tok et skritt nærmere meg slik at kroppene våres var helt inntil hverandre og sagte begynte å han å lene seg inn mot leppene mine. Jeg følte hjertet mitt dunke raskere og raskere jo nærmere han kom og sagte lukket jeg igjen øynene mine og ventet på at leppene hans skulle treffe mine.
''Justin, Scooter ringte å ba meg fortelle deg at.... Ojj, ehh! Det var ikke meningen å forstyrre'' jeg trakk meg kjapt unna Justin og snudde meg mot stemmen. Forran meg sto en vakker kvinne som var  rundt 1.68 høy og smilite til meg og Justin.


''Ehh, hei, jeg er Molly'' jeg rakte fram armen min og hun bare smilte til meg.
''I denne familien gir vi klemmer'' svarte hun og før jeg fikk sagt noe mer ga hun men en god klem. 
''Okay Mamma, jeg tror du bare gjør det veldig ukomfortablet for henne'' sukket Justin og ristet litt på hode som fikk meg til å le.
''Det går bra!'' lo jeg og trakk meg fra det varme grepet til Pattie. Ja, jeg kan navnet hennes! Jeg er en fan alltså, som jeg helt sikkert han nevnt et par 200000 ganger! Men jeg vet hvordan man skal oppføre seg normalt mot folk!
''Hyggeli å hilse på deg Molly, Justin nevnte noe om deg men det er alltid hyggeli  å møte folk personlig!'' lo Pattie mens Justin bare rødmet.
''Men uansett, det jeg kom får å si var at, Justin! Scooter ringte for å si at du skal på en veldedighets middag i dag'' sa Pattie og ga Justin et strengt blikk. Øynene til Justin ble store før han sukket skuffet ut.
''Greit...'' det strenge blikket ble gjort om til et smil og hun klappet Justin lett på skulderen.
''Vell, jeg skal ut i kveld med noen venner så ikke forvent meg før i morgen! Ring Scooter slik at du vet alt du trenger. Molly, det var veldig hyggeli å møte deg, kos dere!'' det siste ropte hun fra bunnen av trappen og ikke lenge etter hørte vi smellet fra at døren lukket seg igjen.
''Og jeg som hadde håpet på å være med deg i dag'' sukket Justin og så ned i bakken.
''Du, det går bra... Vi kan ta det i morgen eller dagen etter det igjen, det haster ikke'' jeg la håndflaten min på kinnet til Justin og føltet hode hans slik at øynene hans møtte mine.
''Det går bra'' hvisket jeg til og ubevist lente jeg meg inn og koblet leppene våres i lag. Vi holdt kysset i kanskje 6 sekunder før jeg trakk meg unna og ga han en lite smil for å signalisere at jeg virkelig var okay med at han ikke kunne være med meg i dag.
''Jeg får vel ringe Scooter?'' spurte han og jeg nikket til han. Automatisk ga jeg han et lett kyss på leppene og gikk ned trappen igjen og slang med ned i sofan før jeg fant fjernkontrollen å slo på tv'n. Jeg bladde gjennom kanalene helt jeg stoppet opp får å se på How I met Your Mother. Jeg lo gjennom nesten hele episoden og Justin hadde fremdeles ikke kommet ned så jeg tenker meg at han snakker med Scooter. Pluttselig kom Justin hoppende ned trappene med et stort smil om munnen.
''Hva er det du gliser av a bieber?'' spurte jeg og smilite tilbake. Det var noe med det smilet som bare fikk en person til å smile tilbake.


 ''Jeg smiler fordi du skal være min date til veldedighets middagen i kveld'' sa han som om det var det mest åpenbare og slang seg ned i sofan vedsiden av meg og la armen sin rundt skulderen min.
''HA! You wish'' sa jeg og gladde gjennom kanalene. How I Met Your Mother var ferdig og det var noe kjedelig dritt som startet etter det.
Justin ble pluttselig veldig stille og han trakk tlbake armen sin. Jeg snudde meg mot han og han hadde et såret utryk i annsiktet.
''Så du vil ikke være med meg?'' spurte han og jeg klarte ikke å føle en smerte i hjertet over hvor lei seg han virket.
''Jeg mener... Er du klar for det? er jeg klar for det? eller viktigere.. er VI klar for dette?'' spurte jeg og så han rett inn i øynene. Justin lente seg forsiktig inn mot meg leppene våres møttes, kysset var kort og søtt. Justin la pannen sin mot meg slik at vi var helt opp i hverandre å si meg rett inn i øynene.
''Jeg liker deg virkelig Molly... Ja, jeg skjønner det er riskibalet av meg å be deg ut så ofentlig etter å bare ha kjent deg i 3 dager men you gotta jump to fall, right?'' hvisket han og munn vinken hans løftet seg litt opp i et smil.
Jeg så vekk fra øynene hans og begynte å tenke. Jeg trengte dette! Dette var bra for jobben, men jeg klarte ikke å gjømme den følelsen av at dette var SÅ feil. Øynen våres møttes igjen før jeg tok et valg.
''Jeg liker deg også Justin, og hvis du føler dette er rett.... Så drar jeg gjærne med deg i kveld'' jeg ga han et lite smil og han ga meg et lang kyss på leppene. Jeg prøvde å nye kysset men jeg klarte ikke å slutte og tenke på hvor FEIL alt dette var. Ting gikk ikke som planlagt, for nå innså jeg for første gang på 3 dager at jeg faktiskt begynte å falle for han.



Hva syntes dere om denne delen?
Noen som har noen teorier om hvordan historien kommer til å ende?
Bedre spørsmål! Noen som har skjønnt hva de random Bold/Kursiv tekstene er enda? ;)

Never say Never and ALWAYS Believe ~Vanessa



5 Kommentarer






Smile to the camera - Del 10

Slapp av mine vakkre små! Jeg er her får å redde denne forferdelige Søndagen men masse dårlige nyheter og dårlig vær! Som sagt, jeg har fått meg jobb så er litt opptatt med det men jeg skal skjerpe meg!


''Vell, for din informasjon, jeg har ikke noe i mot det, bare ta bilder av meg når du vil, I like it'' han blunket til meg før han dro på seg t-sjorten sin og gikk inn på badet mens jeg sto der helt sjokert. Han sa ikke nettopp det til meg gjorde han vel? Oh dear lord, save me!


Vi satt i bilen på vei hjem til Justin med radioen på full guffe og sant med til hver sang. Justin holt på å le seg ihjel av meg fordi jeg var fast bestemt på at jeg skulle rappe hver eneste sang av Nicki Minaj som kom på.
''ÅÅÅ! Jeg elsker denne sangen!'' utbrøt jeg og skudde opp lyden når Jasmine Villegas sin sang "Just a Friend" begynte å spille.

''Du er så heldig som kjenner henne'' sa jeg til Justin før jeg fortsatte med å synge med sangen. Det var ikke vanskelig å se at Justin var litt ukomfortabel, og jeg forsto ham godt. Jasmine hadde gitt ut sangen ikke lenge etter han hadde sangt at han og Jasmine ikke var mer en venner og ryktene om han og Selena begynte å spre seg over hele verden.
''Liker du henne?'' spurte han meg og skrudde ned sangen slik at vi slapp å skrike til hverandre.
''Tuller du? Sangene hennes har hjulpet meg gjennom SÅ mye'' sukket jeg og lente meg ned i skinnsetet og lukket igjen øynene mine og nikket i takt med sangen. Jeg følte en arme på låre mitt og blikket mitt gikk ned, hvor jeg så hånden til Justin hvile på låret mitt og jeg så opp på han og han ga meg et lite smil før han snudde seg og fulgte med på veien igjen. Resten av turen brukte vi på å bare slappe av mens musikken spillte i bakrunnen.
''Da er vi framme'' spilte Justin og fjernet armen sin fra låret mitt og trykket inn en kode og portene åpnet seg og slapp oss inn. Jeg følte øynene mine ble dobbelt så store og at munnen min falt åpen.
''Bor du her?'' spurte jeg helt sjokert og gikk ut av bilen. Justin lo av meg men nikket og begynte å gå mot døren.
''Kommer du eller skal du bare stå her ute å sikkle over huset mitt?'' spurte han og løftet det ene øyebrynet sitt.
''Vell... Jeg hadde nå faktiskt tengt å bli med inn, men nå som du nevner det... Å stå her ute å sikkle over det pene huset ditt virker veldig fristende'' sa jeg og begynte å late som om jeg tengte over saken.
''åhh, bare kom deg inn'' lo han og løftet meg opp i armene hans og bærte meg inn i det gigantiske huset hans.

''MAMMA! Jeg er hjemme!'' ropte Justin ut i huset med meg fremdeles i armene sine.
''Du vet du kan sette meg ned, ikke sant?'' spurte jeg og la til en liten latter. Justin bare løftet på skuldrene å fortsatte og bære meg rundt omkring.
''Jeg er oppe gutten min'' hørte jeg stemmen til en kvinne rope fra over etasjen.
''Er du sikker på at du skal bære meg opp alle de trappene?'' spurte jeg skeptisk og ga han et blikk som anntydet at jeg trodde han kom til å tryne i det øyeblikket han begynte å bære meg opp de trappene.
''Hva? Tror du ikke jeg kommer til å klare å bære deg opp uten å falle?'' spurte han og så sjokert på meg.
''Jeg tror ikke... Jeg vet'' sa jeg og smilte lurt til han.
''Åhhhååå, er dette et vedde mål jeg hører?'' spurte han og gliste stort til meg.
''Jeg tror det!'' svarte jeg og smilte lurt tilbake.
''Greit.. Hvis jeg klarer å bære deg helt opp til toppen UTEN å miste deg.. Sååå......'' han ble stille og begynte å tenke.
''Så må du kysse meg, akkurat her'' en hvisket det ut og pekte på leppene sine. Jeg følte jeg ble pluttselig veldig mye varmere her en for noen minutter siden men jeg bare nikket.
''Greit... Og hvis du ikke klarer det, så må du..... gå sjorte løs resten av dagen'' Jeg ga han et stort smil og han så sjokert på meg.
''Virkelig?'' spurte han som om han ikke trodde på meg.
''Komman, begynn å gå Bieber'' sa jeg og pekte mot de mange trappene som ledet opp til andre etasje. Han begynte å gå opp trappene som om han ikke hadde noen i armene og jeg kunne ikke tro det... Han kom til å vinne. Han sto ved det siste trinnet og smilite ned til meg.
''Jeg vil bare si det var et godt forsøk, men jeg er best, jeg er super sterk og dette får du for å tvile på meg'' sa han og smilite til meg før han flekset med musklene sine. Jeg bare himmlet med øynene og ventet på at han skulle ta det siste skrittet.
Men akkurat i det han løftet bennet snubblet han i trappen....



Hva tror dere skjer?
Tror dere han kommer til å falle eller kommer han til å klare å ta henne i  mot?

Never say Never and ALWAYS Believe ~Vanessa



7 Kommentarer






hits